|
Arguineguin
Arguineguins nye strandpromenade
(2024)
Nå er denne promenadegata langs
bystranda oppgradert. Biltrafikken er borte, ledningsnettet er skiftet ut,
nytt dekke er lagt og nye benker er satt ut.
Lenger nede på siden ligger et foto som viser hvordan området var
tidligere.
Utsikt
fra takterrassen på Los Marinos. Kveldsbilde fra den nye stranda i sentrum
av Arguineguin like ved Los
Marinos, Den norske klubben og
markedsplassen.
Arguineguins «Banksy»?
I dag ligner Arguineguin mer og mer
på et kunstgalleri, utsmykket med vakre murmalerier som viser maritime
elementer knyttet til Arguineguins historie og næringsliv. Disse er å se
flere steder i byen, bl.a. i den nye fotgjengerundergangen i nærheten av markedsplassen.
Kunstnere bak er Carlos Hernández
(Kaz) (fotgjenger-undergangen
ved markedsplassen og Matías Mata (fisken på sideveggen til et av apotekene i
byen)
Maleriet over er å finne ved
strandpromenaden – ved siden av bankbygningen i Calle Miguel Marrero Rodríguez.
Surfing
utenfor markedsplassen i Arguineguin. (Gode
zoombare kart over Gran Canaria finner du på denne siden.)
Fiskerlandsby og turistsentrum
Den lille fiskerlandsbyen
Arguineguin har utviklet seg til et viktig turistsentrum på forholdsvis
kort tid. I selve Arguineguin er det ifølge "Instituto Nacional de Estadística" bare 2259 fastboende
(tall fra 2021).
I vintersesongen mangedobler imidlertid turistene dette. I tillegg kommer
titusener av ferierende utlendinger fra de nærliggende områdene.
Arguineguin ligger gunstig til med
en av de beste havnene på Gran Canaria. Bynavnet skal ifølge én
reiseguide visstnok bety noe sånt som "Stille vann, mild bris"
på urinnvånernes språk*.
Moloen er likevel over 300 meter lang og gir god beskyttelse mot bølgene
fra storhavet når det måtte behøves.
I
følge Humberto Perez er navnet "Arguineguin"
koblet mot ord i nordafrikanske berberspråk.
Ved grensa mellom dagens Mauritania og Vestsahara,
ved Cabo Blanco ligger øya
Arguin.
Arguin var også navnet på de rike
fiskebankene mellom Kanariøyene og Vestafrika
hevdes det (kilde).
Kart
Arguineguin – en oversikt.
Grafcan, det
kanariske kartverket, benytter betegnelsen «Playa de Arguineguin» for
strandområdet ved markedsplassen i Arguineguin – og «Playa del Perchel» for strandområdet mellom fotballstadion og
sement-fabrikken i El Pajar. Mogan kommune
benytter imidlertid «El Perchel» også for
strandområdet ved markedsplassen.
Kart lånt
fra OpenStreetMap –
tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene».
Arguineguin - en
polsk seilbåt drev i land på bystranda under stormen i mars 2018.
Arguineguin -
Bildet er tatt fra havna - retning Anfi og Tenerife.
Litt om Arguineguin og tunfiskens betydning
(Kilde:
pesca en red)
Arguineguins historie er knyttet til
havet og fangst av tunfisk. Denne pelagiske arten er kanskje den som har
hatt størst betydning for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var
fisk en av de viktigste næringskildene.
På attenhundretallet utviklet denne
næringen seg positivt for Arguineguin. Når de små dampbåtene med sine
fangster kom til havna med ulende sirener ble det et yrende liv blant
sjømenn, fiskere, muldyrdrivere og gjetere på den store Arguineguinstranda.
Fisk og andre varer ble lastet og losset.
Etter ilandbringing til lagerhusene og pakking der, ble fisken oppbevart
sammen med kasser med tomater og bananer, klar for utskiping.
Arguineguin. - Fra fiskehavna, - før turismen
gjorde sitt inntog. Takk til Pedro Suárez Sosa og
Los Marinos for
lån av bildet.
Tunfisken var det produktet som
hadde størst betydning for Arguineguinområdets velstandsøkning.
Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en økonomisk revolusjon her.
Illustrasjon lånt fra Wikipedia.
Les mer: Eng. Wikipedia.
Tunfiskens vandringsmønster forbi
sørspissen av øya trakk til seg fiskere både fra området og andre steder.
Næringen utviklet seg fra selvberging til en av de viktigste motorene i
økonomien her tidlig på nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering
av to fabrikker for innsalting av fisk.
Med fremveksten av turismen fra
1960-tallet ble fiskeriene mindre viktige – men kjærligheten til havet, og
innsatsen til fiskerforeningen i Arguineguin har opprettholdt denne
næringen. – I dag en viktig del av byens og innbyggernes karakter! (Kilde:
pesca en red)
Den
største tunfiskvarianten Atlantic bluefin tuna
(lat.: «Thunnus thynnus»,
norsk: makrellstørje) kan bli opptil 50 år gammel. – De største
eksemplarene er over fire og en halv meter lange og veier nesten 700 kilo.
Enkelte av artene er i dag sårbare på grunn av overfiske da mye av fangsten
rundt om i verden foregår i internasjonale farvann hvor fisket ikke er
regulert av fastsatte kvoter.
Et eksempel som viser hvor godt betalt tunfisken kan bli så vi i 2012:
På
fiskemarkedet i Tokyo gikk en Atlantic bluefin
tuna på 222kg for 1.76 millioner dollar, dvs vel
15,5 millioner kroner (etter kursen i april 2022). Kiloprisen ble da nesten
70 000 kroner! (Kilde)
Dette
er likevel ikke normale priser, men et resultat av et årlig markedsføringsstunt
ved fiskeauksjonen i Tokyo. (Kilde)
Nytt i 2022 - 23
Oppgradering av Playa de Arguineguin
Vinteren 2022 arbeides det med en
oppgradering av Playa de Arguineguin (El Perchel),
stranda ved markedsplassen - hvor fiskefangstene i tidligere tider ble
landet.
Bildet under viser det pågående arbeidet i februar 2022.
Kostnadene er anslått til ca. 18 millioner kroner (1,8 millioner euro) – og
stranda planlegges ferdigstilt i løpet av sommeren. I arbeidet inngår en
promenade på 440 meter, et utsiktspunkt, serveringssted, toaletter,
lekeområde, treningsapparater og et havbasseng.
Playa de Arguineguin (El Perchel) i februar 2022 (Se kart lenger
oppe på siden). Takk til Tormod Ø. som skaffet bildet.
Playa de Arguineguin (El Perchel) i august 2022. Det nye lekeområdet – arbeidet går raskt. Takk til Ana G. M. som skaffet bildet!
Parkeringshuset og fotgjenger-undergangen
Arbeidet med det nye parkeringshuset ved kirken er fullført.
Parkeringshuset
Den nye fotgjengerundergangen under
GC 500 øst for Sparbutikken er også tatt i bruk.
Les mer her
og her
og her
(spansk tekst).
Murmalerier
med maritime motiv fra Arguineguins historie og næringsliv smykker fotgjenger-undergangen.
Her: Reparasjon av garn.
Den nye fotgjengerundergangen kommer
særlig til nytte på markedsdagene.
Tidligere var det en strøm av mennesker som krysset GC 500 (kystveien
gjennom Arguineguin). På tirsdagene måtte politiet i flere timer dirigere
trafikken her, noe som også forårsaket lengre køer for
gjennomgangstrafikken.
I dag fungerer undergangen faktisk
som et kunstgalleri, utsmykket med vakre murmalerier som viser maritime
element knyttet til Arguineguins historie og næringsliv.
Kunstneren bak er Carlos
Hernández (Kaz).
Dagens havneområde
Oversiktsbilde
som viser dagens havneområde.
Cofradia de Pescadores de
Arguineguin
(≈ Foreningen til yrkesfiskerne i Arguineguin)
En stor del av havna er satt av til
yrkesfiskere.
På høyre side av den store bygningen ligger en fiskerestaurant som gjerne
anbefales. Det er rimelig kort veg mellom fiskemottak og restaurantkjøkken 👍.
Et arkivbilde fra havna i
Arguineguin (2020)
35 fiskeskøyter sogner til havna i Arguineguin. De eies av 32
fiskere og sysselsetter – alt etter sesong – fra 60 til 200 sjømenn (de
fleste i tunfisksesongen).
Her
finner du en liste over de fiskeslagene som fanges (engelsk tekst).
(Kilde)
Postkontor
Dette postkontoret ligger nede ved
havna, under Plaza Marañuelas – med inngang fra
sjøsiden. Her er det postbokser og muligheter til å sende pakker etc.
Litt om kommunen Mogan
Kart lånt fra Wikipedia
Både Arguineguin og Puerto Rico er
deler av den "kommunen" som administreres fra (Pueblo
de) Mogan. Ved siden av turismen og fiske er faktisk landbruk en viktig
næring i dette området - flere tusen tonn grønnsaker og tropiske frukter
blir produsert her hvert år (like ved Arguineguin dyrkes det for eksempel
bananer).
Noe tradisjonell industri finnes også. Ved sjøen like øst for byen ligger
en sementfabrikk
på en av de vakreste tomtene på Gran Canaria. Det området er imidlertid en
del av nabokommunen San Bartolomé de Tirajana.
Mange nordmenn tilbringer hele eller
deler av vinteren i Arguineguinområdet. Her finner vi også den
norske sjømannskirken, den norske
skolen på Gran Canaria og det norske helsesenteret
Valle Marina som eies og drives av Norges Astma- og Allergiforbund.
Sentrum av Arguineguin er ikke fullt
så preget av turismen som flere av de nærmest liggende områdene. Her bor
det fortsatt vanlige folk og ikke bare turister.
En kan fremdeles nyte en stille stund i det gamle sentrumet nær havna - når
en unngår tirsdagene - for da finner det ukentlige markedet sted.
NB! Her kan du se et foto av stranda i Patalavaca fra 1971 ("Archivo de fotografía
histórica de Canarias. Cabildo de Gran Canaria. Fedac") - lenge
før Bjørn Lyng skapte Anfi på halvøya i bakgrunnen.
Den gang fungerte området som "campingplass".
(Fotoarkivet
til Fedac er under omlegging – de gamle bildene ser ut til å være tilgjengelige igjen, men nedlastingen tar litt tid
- jan.23)
Et
utsnitt fra et av husene som vender inn mot den store flisbelagte plassen i
sentrum nede ved havneområdet. (Arkivbilde) Legg merke til plantene: Sedum
morganianum eller sedum
burrito (spansk)
Treningssenteret
Litt øst for markedsplassen - i
en vakker park - ligger Complejo Deportivo David Jiminez Silva -
et svært godt utstyrt treningssenter med tilbud for alle aldre og alle
grader av fysisk aktivitet. Her er en stor svømmehall, spinningsenter, alle typer av treningsapparater,
vekter, tredemøller etc. Her er også Pilatesgrupper og mange andre
kurstilbud.
Tilgang til det hele kostet i 2018 tre euro for dagen for pensjonister. En
kan også kjøpe et rabattert månedskort.
Skilt fra svømmehallen med en glassvegg ligger en café.
Treningssenteret bærer navnet til
fotballstjernen David
Jiminez Silva. Han er født og oppvokst i Arguineguin - og var en sentral
spiller på Manchester City og det spanske landslaget.
Parken øst for bygningen er en liten
perle - et flott anlegg med små sjøer, en foss, fontener, blomster, trær og
busker. Anbefales!
Motorveien – GC 1
Motorveien
er i dag ferdigstilt videre fra Arguineguin til Puerto de Mogan
Fra flyplassen til Arguineguin og
videre er det i dag bygd tre- eller to-felts motorvei i begge retninger -
men på kystveien gjennom selve Arguineguin kan trafikken fremdeles enkelte
ganger gå i stå, for eksempel på tirsdagene når det er markedsdag i byen.
Den nye motorveien forbi Arguineguin, Puerto Rico og frem til Puerto
de Mogan er ferdigbygd med midler fra bl.a. EU.
Det planlegges en forlengelse til Pueblo de Mogan - landskapet her er
imidlertid slik at dette krever store inngrep i naturen - noe som gjør
prosjektet omstridt.
Noe av tunnelarbeidet ble forresten gjort av spesialmaskiner med mannskap
fra Norge - som ifølge en avisartikkel kunne bore 100 meter i uka.
I dag - 2023 - er veistrekningen
ferdigstilt og mye av trafikken vestover går her.
Den gamle kystveien er imidlertid en spektakulær opplevelse - og fremdeles
en nødvendig tilførselsvei for mange. Den er dessverre rasutsatt og deler
av den kan være stengt for kortere eller lengre perioder.
Tidligere ulykker
At kommunikasjon her kan være
risikabel ser alle som har kjørt litt rundt på øya.
En av de verste trafikkulykkene i Mogankommunen i
tiden før masseturismen - skjedde 20. juli 1964.
En minibuss med ni personer kjørte utfor veien fra Mogan og falt mer
enn 30 meter.
Åtte døde.
Behovet for bedre veier har vært -
og er stort.
Ved sørgehøytideligheten var så og
si hele Mogans befolkning til stede. De fleste var i slekt med - eller
kjente ofrene. Det bodde ikke så mange her den gang.
I 1991, nesten 30 år senere var folketallet i kommunen vokst til vel 8600
mennesker. - Og i 2023 rundt 20 000.
Mogán: una historia para compartir
Slik var strandpromenaden like
ved fiskebåthavna i sentrum av Arguineguin før 2024. Sjømannskirken
ligger like utenfor venstre billedkant (arkivbilde)
I sentrum av Arguineguin - like
ved den Norske Klubben - ligger Los Marinos. Her kan
en leie Apartamentos for en eller flere uker.
Et nesten 40 år gammelt fargebilde - fra Arguineguin da man begynte å bygge Marinero.
Takk til Pedro Suárez Sosa og Los Marinos for lån
av bildet.
Fra Promenaden ved havna
Den norske klubben
Den norske klubben, ved
markedsplassen (i samme kvartal finnes det også en norsk forretning hvor en
kan kjøpe norske aviser og matvarer.)
Klubben «har som formål å
støtte og fremme fellesskapet mellom nordmenn, kanariere og andre lands
borgere på Gran Canaria».
Videre nevner de «Den skal være en sosial klubb for kontakt og samvær,
arbeide for løsning av fellesoppgaver og fremme kjennskap til kanariske
forhold»
De driver også en godt besøkt Café og arrangerer bl.a. aktiviteter som
håndarbeidsgruppe, boccia, skotthyll, spanskundervisning,
canasta/kortspill, Canaritråkken, strandgym,
gå-turer etc.
Les mer her (norsk tekst)
Arguineguin var opprinnelig - og
er fremdeles - en fiskerlandsby. Det gjenspeiles også i de mange
veggdekorasjonene i den gamle delen av byen.
Gate
like ved den Norske Klubben. (Arkivbilde)
Tirsdagsmarkedet
Et utsnitt fra det store
markedet på Plaza Negra (like ved den norske
klubben) - tusenvis av mennesker kommer hit på tirsdagene.
Samtidig arrangeres et marked
for kunsthåndverkere på Plaza de las Marañuelas
ved havna. Det er vel verdt et besøk.
Et
oversiktsbilde fra tirsdagsmarkedet i 2020
Lørdagsmarkedet
Hver lørdag formiddag er det
også et bruktmarked på plassen ved den norske klubben i Arguineguin. Både
nye og brukte ting selges her - og til rimelige priser. Alt fra møbler,
verktøy og kjøkkenutstyr til klær, duker, biltilbehør og kunst av
forskjellig slag.
Kveldsstemning i Arguineguin -
fra restaurantene ved havna har en ofte en nydelig utsikt mot Tenerife og
Teide.
Sjømannskirken
Her kan du blant annet få kjøpt
norsk kaffe og vafler (gode), låne bøker, lese e-post, treffe andre
nordmenn - både turister og fastboende - og få råd og hjelp på mange
vis.
Den katolske kirken
Sjømannskirken
og den spanske kirken samarbeider godt på mange områder.
Her finner – i tillegg til vanlige kirkehandlinger – også konserter og
andre arrangement sted.
Den store telthallen som ble satt
opp ved siden av kirken for få år siden blir benyttet til mange
aktiviteter. Den beskytter først og fremst mot sola, men også mot regn – de
få gangene det måtte være et problem.
Konserter, avokado-
og mangofestivaler, julearrangement med barn og de hellige tre konger etc, etc. finner sted her.
En takk til parketaten
i Mogan
Det legges ned et formidabelt
arbeid for å opparbeide, vanne og holde vedlike park- og grøntområder i
Arguineguin og resten av Mogan.
Litt fra Arguineguins tidlige historie
Den lange Arguineguinbarrancoen
var alt på tidlig urinnvånertid et viktig område.
Tilgangen på vann var god.
I førspansk tid var det var to
større bosetninger i den fruktbare dalen. Den ene lå nederst i barrancoen og var ifølge Humberto
Pérez den tredje største på øya.
Den aller eldste bosetningen lå ved Santa Aguedabukta,
dvs der El Pajar ligger i dag.
Jordbruk var hovednæringen. Tørrsteinmurte hus tjenestegjorde som bolig.
Lignende murstrukturer fungerte som gravsteder.
Lenger oppe i dalen, ved Cercados de Espino og Soria, var det også bosetninger som utnyttet
jordbruksressursene, muligens var de også knyttet til hovedsetet lenger
nede i barrancoen.
Bosted - illustrasjonsbilde fra Museo de la Fortaleza (boligene i
Arguineguinområdet var hovedsaklig
tørrsteinsmurte - se nedenfor.)
Den andre større bosetningen lå
ved Arguineguinstranda. Den betegnes som fiskerlandsby. I fjern fortid
besto denne av enkle bygg som fiskere fra hovedbølet
satte opp. Etter hvert utviklet stedet seg så til en egen landsby. I
moderne tid ble fiskerlandsbyen sentrum (dagens Arguineguin) mens det gamle
urinnvånersenteret ved El Pajar i lang tid var
nesten folketomt – fram til fiskerfamilier fra Telde rundt 1900 bosatte seg
der.
Boplass
like ved El Pajar.
1393
I 1393 (nesten hundre år før
kanarierne overga seg) skal spanjolen Gonzalo Pérez Martel ha
angrepet og plyndret Arguineguin med en flåte på fem skip, bemannet med
menn fra Andalucia og
Bizkaia
– deriblant også kavalerister.
Som hevn for dette ble mallorkanere (!) som hadde bosatt seg på øya
henrettet, hevdes det. (kilde)
Jean de Bethencourt
På begynnelsen av 1400-tallet, ble
et par av de andre kanariøyene (Lanzarote og
Fuerteventura) okkupert av en kastiljansk ekspedisjon under ledelse av
franskmannen Jean
de Bethencourt.
Gran Canaria vurderte man som vanskelig å ta, da
man antok at de ville kunne mønstre rundt 10 000 våpenklare menn.
1405 Slaget ved Arguineguin
Jean de
Bethencourt prøvde høsten 1405 - rundt 80 år før Gran Canaria ble
endelig erobret - også å gå i land ved Arguineguin på Gran Canaria for
herfra å ta seg innover øya.
Et forsøk på å trenge igjennom mislyktes, de innfødte omgrupperte seg,
inntrengerne ble slått tilbake og rundt halvparten av angrepsstyrken ble
drept – deriblant Bethencourts løytnant, Jean de Courtois.
Under kampene mistet imidlertid også kanariernes Guanarteme
(dvs. konge/leder), Artemi Semidán livet.
Gran
Canaria ble på begynnelsen av 1400-tallet regjert av Artemi Semidán som
falt i slaget ved Arguineguin i 1405.
"Tamarán" - en korrigering
Begrepet oppsto midt på
attenhundretallet.
Da hevdet en "historiker" fra Tenerife, Manuel Osuna Saviñón, at "Tamarán" var urinnvånernes navn på Gran Canaria.
Dette finnes det ingen belegg for, hevdes det. Begrepet forekommer ikke i
tidligere tekster - og det betraktes i dag som et kreativt påfunn. Saviñón ble imidlertid i ettertid ofte sitert - og
begrepet "Tamarán" forekommer derfor av
og til i nyere tekster. (Kilde)
Da spanjolene invaderte Gran Canaria hadde Artemi
Semidans etterkommere delt øya mellom seg. Guanache
Semidán styrte fra Galdar og Bentaguaire
Semidán fra Telde. Grensa i sørvest skal ha gått
ved Arguineguin ifølge én kilde - men denne enkle Wikipediaskissen antyder noe lengre vest.
1479 Pedro Hernández Cabrón
Augustin Millares
forteller om en ilandstigning som (piraten?) Pedro Hernández
Cabrón gjorde i 1479 – fire år før kanarierne
endelig overga seg til spanjolene:
De gikk i land i Maspalomasområdet og i Arguineguin uten å møte motstand.
De kom over byggåkre, fikenavlinger og mye buskap
– men fikk ikke tak i fanger. Kanarierne unnslapp, de søkte tilflukt i
fjellene og de utilgjengelige områdene lenger inne på øya.
1595 Sir Francis Drake - intermessoet ved
Arguineguin
Engelskmennene viste også interesse
for øyene.
Vel 110 år etter at Gran Canaria ble erobret av spanjolene, forsøkte
Francis Drake og John Hawkins å ta Las Palmas med 27 båter og 2500 menn.
Las Palmas et lett bytte?
De var egentlig på vei til Amerika.
Planen var å få kontroll over spanske områder der.
De la veien innom Kanariøyene - og antok at Las Palmas ville være et lett
bytte. En av lederne - Thomas Baskerville - forsikret til og med at hans
menn ville ta byen på mindre enn fire timer.
Arguineguin
Angrepet på Las Palmas mislyktes imidlertid og de forsøkte å finne et lite
befolket område lenger sør på Gran Canaria hvor de kunne hvile ut og
proviantere før de satte kursen mot Amerika.
Drake sendte en rekognoseringsgruppe i land ved Arguineguin for å undersøke
forholdene og lete etter drikkevann.
Denne gruppen ble overrasket av en
spansk patrulje på stranda ved Arguineguin og angrepet, åtte ble drept og
to tatt til fange. Disse to ble avhørt og Drakes planer avslørt.
Meldinger om engelskmennenes forehavende gikk så med ilbud både til den
spanske kronen og til de amerikanske koloniene. (Kilde)
To
keramikkdekorasjoner på Plaza de Las Marañuelas
ved havnen i Arguineguin forteller om denne tildragelsen i spansk historie.
1669 Nye eiendomsforhold
Et arveoppgjør i 1669 viste at én mann, Francisco Amoreto
Manrique eide over 13 km2 (2.618 fanegas) i Arguineguinområdet. Det besto av dyrkbar
jord, fjellområder for beite av husdyr, hus for «leilendinger», låver og
kornkammer, fjøs, staller og fiskedammer, - alt vann i Barranco
del Brusco og alt grunnvann og vann som samlet
seg i Barranco de Arguineguín.
(kilde)
På Kanariøyene var en fanegada/fanega lik 5248
m² dvs vel 5 mål.
Et lite
utsnitt av de vel 13 000 mål som Francisco Amoreto
Manrique eide.
Les mer om Gran Canarias historie her
(norsk tekst).
Stemning like før soloppgang. Bildet
er tatt fra et utsiktspunkt i Arguineguin
– retning sementfabrikken i El Pajar.
Opprørt
hav øst for havnemoloen i Arguineguin.
Kilder:
Humberto Pérez (spansk tekst)
Agricultura (spansk
tekst)
Cofradias de pescadores
La flota
de pescadores
(De fleste kildene er lenket inn i teksten.)
|
